Vindkraft 2012 vil bli husket
Norsk vindkraft er blitt lønnsomt, og sammen med Sverige skal vi starte en enorm satsing på fornybar energi.
♠ Kasper Sandal ♠ Sivilingeniørstudent ved NTNU
Kraftsituasjonen i Norge er helt fantastisk. Vi har aldri hatt noe å klage over, og vi kommer sannsynligvis ikke til å få det heller. Da må vi tørre å spørre om dette er godt nok. Spørsmålet er blitt reist, og i lys av klimaendringene er svaret blitt rimelig åpenlyst. Vi har et ansvar for å redusere egne utslipp, og for å konvertere til fornybare energikilder. Her oppe i Norge er vi suverene på vannkraft, og vi har også Europas beste forhold for vindkraft. Kombinerer vi dette med et par politiske virkemidler, et godt naboland og en håndfull utenlandskabler, så har vi oppskriften på en enormt effektiv, lønnsom og moralsk energipolitikk.
Grunnen til at vindkraftutbyggingen i Norge fram til nå har vært ganske slapp, skyldes kompliserte, tidkrevende og uforutsigbare rutiner knyttet til enkeltprosjektene. For å få tillatelse og penger til å bygge en vindpark, har utbyggeren vært nødt å gå gjennom et hav av rotete byråkrati, og dette har hemmet utviklingen. Nå er dette blitt bedret! Pengestøtten som kreves for å gjøre et prosjekt lønnsomt, blir nå formidlet gjennom det markedsstyrte systemet kalt “Grønne sertifikater”.
Fra bellona.no:
Grønne sertifikater er et effektivt virkemiddel som fremmer utbygging av ren, fornybar energi, som fungerer slik: Produsenter av ny fornybar energi tildeles såkalte grønne sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. Så forpliktes alle kraftleverandører til å kjøpe en viss mengde grønne sertifikater. På denne måten oppstår det en etterspørsel etter grønne sertifikater, slik at produsenter av fornybar energi kan hente en ekstra inntekt i tillegg til salg av strøm. I dette markedet er det konkurransen som sikrer at de fornybare energiprosjektene med lavest kostnader realiseres først. (…)
Det jobbes også med å forenkle søknadsprosessen, hvor hovedutfordringen er å få lokale grunneiere med på laget. Siste undersøkelse viser at 8 av 10 nordmenn er positiv til vindkraft, og trenden er at vindkraft blir mer og mer populært.
For at de grønne sertifikatene skal knyttes opp mot noe konkret, har Norge og Sverige blitt enige om at innen 2020 skal vi bygge ut tilsammen 26,4 TWh ny fornybar energi. Til sammenligning er Norges forbruk ca 130 TWh. (Begge tall er energi/år). Ambisjonene er altså skyhøye, og vi må virkelig stå på om vi skal ta igjen det forspranget Sverige har skaffet seg. Det klarer vi.
Men hva gjør vi så? 13,2 TWh ny fornybar energi i Norge iløpet av 8 år. Ny fornybar energi løser ingen klimakrise. Derfor er det viktig at oppmerksomheten vår ikke stopper ved utbyggingen av vindparker, men strekker seg til videre politisk handling. 13,2 TWh ny fornybar energi “til overs” er som en magisk nøkkel til energi- og klimapolitiske spørsmål.
- Skal vi bytte ut bilene våre med elbiler for å spare miljøet? Da er det essensielt at elektrisiteten kommer fra fornybare kilder, ellers forsvinner hele poenget.
- Skal vi elektrifisere sokkelen? Petroleumsnæringen på norsk sokkel står for en fjerdedel av det norske energiforbruket, og ved å konvertere til ren elektrisk energi her kan vi kutte enorme klimautslipp.
- Skal vi legge flere kabler til Europa? Ved å selge ren energi til Europa, og samtidig bruke våre enorme regulerbare vannkraftverk til å jevne ut produksjonen deres, kan vi plassere oss i en viktig og god moralsk posisjon for det Europeiske kraftmarkedet. Resultat blir at vi tjener penger, de sparer strøm, og klimautslippene blir kuttet i begge ender.
Kanskje vi kan prøve på alle 3?
Dette er temaer som ble diskutert på Natur og Ungdom sin Vindkraftkonferanse i Stavanger 3.-4. mars 2012. Utsiktene for norsk vindenergi har aldri vært bedre, og vi kan glede oss til årene vi har i vente.
Til sist:
Kan du tåle å se en park med 120 meter høye vindmøller fra kjøkkenvinduet ditt?
Klarer du å se på en vindmølle som et symbol på bærekraftig utvikling?
Dette bør du ta stilling til, for vindmøllene kommer, kanskje i en kommune nær deg.
