Skei Grande roter med begrepene
Som vordende statsviter reagerte jeg med vantro når jeg leste at Venstres leder Trine Skei Grande forventet en innrømmelse fra regjeringen på at “vi som nasjon feilet” 22. juli.
♠ Lasse Kolbjørn Anke Hansen ♠ Masterstudent i sammenliknende politikk, UiB
Jeg skal ikke her gå inn i selve debatten om hva som kunne være gjort annerledes i forkant, under og etter den grusomme terroraksjonen. Jeg vil likevel driste meg til å påstå at virkeligheten er diametralt motsatt av det Skei Grande sier. Gitt at denne ledende opposisjonspolitikeren har kjennskap til grunnleggende begreper som stat og nasjon, og evner å skille mellom disse, kan jeg ikke skjønne hvordan hun mener at “vi som nasjon feilet”.
I statsvitenskapen skiller man grovt sett mellom begrepene ved at nasjon betegner et kulturelt felleskap, mens en stat er de politiske og juridiske apparatene som (forsøker) å opprettholde volds- og skattemonopolet innenfor et gitt territorium. Det finnes nasjoner uten stat, slik som baskere og vest-saharawinerne. Det finnes også stater uten en enkelt nasjon, det ekstreme eksempelet er Papua Ny-Guinea, og det finnes nasjonalstater der tilnærmet alle innbyggere også er en del av nasjonen slik som Island.
Norge som nasjon er altså da nordmenn. Man kan definerer tilhørighet til nasjonen etter hudfarge og slektskap (tysk modell) eller tilhørighet til et politisk system (fransk modell), Uansett så kan man da virkelig ikke si at “vi feilet som nasjon” 22. juli! Det ville innebære en svekkelse av nasjonen, og det var da vitterlig det helt motsatte som skjedde. En positiv nasjonalisme vokste frem kort tid etter tragedien, hvor verdier som nestekjærlighet og samhold var sentrale.
Vi feilet muligens som nasjon under andre verdenskrig når vi lot så nær som alle norske jøder bli deportert og utslettet. Vi har muligens også feilet i vår behandling av kvenene og samene helt opp til vår tid. Men i tiden etter 22. juli, derimot, sto vi frem som én nasjon, styrket og samlet, bak en konge og en statsminister som for kanskje første og siste gang i sannhet var hele nasjonens ledere. Så uansett om du mener at staten feilet i beskyttelsen av sine borgere, så feilet vi i det minste ikke som nasjon!
Jeg vil anbefale Skei Grande å lese Stein Rokkans praktverker om stats- og nasjonsbygging slik at hun er bedre rustet til å utføre sin plikt som parlamentariker i fremtiden.
Du forutsetter at det kun er staten som feilet og ikke vi vanlige borgere.
Det tror jeg er grunnlegende feil. Det store flertallet av nordmenn har eksempelvis godtatt at debattklimaet om integrering og innvandring de siste 20 årene har gått fra vondt til verre. Det er ikke bare politikken eller statens feil, det er en feil med oss som samfunn.
Selv om Trine Skei Grande er historielærer av yrke, ikke statsviter, er nok dette en forvirring av begreper de aller fleste som ikke sover med et eksemplar av Stein Rokkans beste verk under puten ofte begår, inkludert parlamentarikere. Jeg tror hennes poeng først og fremst var at den statlige etterretningstjenesten sviktet, ikke vi som nasjon i forkant av terrorhandlingene.
Til den første Erlend først: Igjen føler jeg at man roter litt med begrepene. Men hvis vi legger til grunn at nasjon=samfunn, så er jeg fremdeles ikke helt enig med din påstand. Har du noe bevis for at “Det store flertallet” skal ha akseptert debattklimaet om innvandring? Vi er kanskje begge for unge til å huske det, men innvandrings”debatten” på 80- og tidlig 90-tall involverte korsbrenning og vold (slaget om Brumunddal, FMI, nynazister, osv.). Vi (eller de, siden jeg var for ung til det meste) vende ryggen til Myrdal, gikk i tog for Benjamin og tente fakler for at bygdas småbarnsfamilie fra Tsjetsjenia skulle få bli. “Det store flertallet” svarte volden med avsky og viste fingeren til de verste aktørene.
At det da vokste frem et til tider fremmedfiendlig parti som et politisk alternativ er ganske logisk fra et statsvitenskaplig perspektiv, og noe vi som liberalt samfunn må akseptere. At de benytter en retorikk som gir gufs fra 1930-tallet er selvfølgelig ikke er hyggelig, og absolutt ikke noe som styrker samfunnet. Men brorparten av befolkningen har gang på gang vist at de ikke støtter denne tankegangen på den mest demokratiske måten som er tilgjengelig for dem: ved å ikke stemme på dem. De har aldri hatt beviselig støtte av mer enn 22,9 % av de som har avgitt stemmer, og dermed må man anta at snaut 77 % ikke støtter deres retorikk (i alle fall i stor nok grad til å stemme på dem). Svært mange har også tatt til motmæle på lunsjrommet, i kantina, på vorspiel, i familieselskaper, i debattspaltene i avisene og på nettfora, både før og etter 22. juli. Dette må du ikke glemme, og du kan ikke gjøre en hel nasjon kollektivt ansvarlig for handlingen til en gal mann.
PS. Jeg vet at andre partier også har tatt etter Frps argumentasjon i innvandringsdebatten til tider, men det har sjelden vært mer enn korte utspill som reaksjon på enkeltsaker.